Vit hva du vil!
Hvis behovet er gjennomtenkt, kan sensorer gi renholdslederen en ny hverdag. Men du bør tenke grundig gjennom hva du egentlig trenger.
Rådet kommer fra Magnus Steffensen. Han er salgsleder ved FDVhuset, som tilbyr et nettbasert
system for forvaltning, drift og vedlikehold.
Deres programvare Famac så dagens lys allerede i 2001, har senere fått en egen renholdsmodul og blir neste år utvidet med sensorer fra mange ulike leverandører. Steffensen har vært sentral i dette utviklingsarbeidet og har derfor høstet mange års erfaring om hva som finnes på markedet av sensorer og såkalte IoT-enheter.
– I renholdsbransjen er det mange ord som svirrer rundt oss. IoT, eller Internet of Things, er ett av dem. Egentlig er dette et paraplyord for utrolig mange ting. Kort sagt er IoT en samling av et stort antall fysiske enheter som kommuniserer med hverandre og med internett. Resultatene blir ofte vist i en app eller en nettside, forklarer han under et foredrag hos Cleaning.no.
Må være enkelt
For ham er det avgjørende at IoT-enheter må være brukervennlige. Det er vel og bra dersom en dispenser utstyres med en sensor som varsler før den går tom for papir. Men hvis renholderen må trykke inn en knapp etter at hun/han har fylt på med papir, åpnes det for feil og forglemmelser – i tillegg til opplæringsbehov av såvel faste ansatte som vikarer.
– Skal en IoT-leverandør få lov til å koble seg opp mot vårt FDV-system, må det være enkelt for renholderen: Dispenseren må automatisk gi signal om at den er fylt opp, når dekselet lukkes, sier han.
Lot Yr styre renholdet
Selv om planleggingsverktøyet ditt er i stand til å benytte data innsamlet fra ulike kilder, er det ikke gitt at sluttresultatet blir smart.
– Yr.no kan fortelle oss om det er ventet godt vær. I pent vær er det sannsynligvis mindre behov for å rengjøre ganger, heis og trapper, fordi det trekkes mindre smuss inn i bygget. Det er teknisk ikke noe i veien for å programmere et FDV-system til automatisk å hente værvarsler fra Yr. Men er det nødvendigvis smart?
– For hva hvis det meldes godt vær i to uker? Da blir det faktisk ikke rengjort på disse to ukene! Eller vi har behov for spesielle typer renhold på våren eller sommeren?
Som vi ser, faller den enkle regelen vår lett igjennom og vi må raskt inn med flere krav. Det hele kan bli uoversiktelig og med fare for utilsiktede resultat.
– I renholdsbransjen jobber vi dynamisk. Derfor må også en datamaskin kunne løse dynamiske problemer. Du kan kanskje få hundrevis av avgrensninger og rammebetingelser, advarer han.
Vil velte inn over oss
Han anbefaler derfor å sette en fot i bakken og bestemme seg for hvor digital du ønsker du å bli. Det kan jo faktisk hende at du vil leve godt uten en eneste sensor. Likevel tror han det er fornuftig å ha et forhold til toget som kommer:
– På verdensbasis er det beregnet at det kobles 127 nye enheter til internett hvert sekund. Å tenke at dette er ikke interessant for meg, er nok dumt. Kanskje er det også slik at renholderne dine har lyst til å jobbe på en arbeidsplass der det er litt kule ting.
– En utfordring i dag er at systemer ikke snakker sammen. Sett som krav til leverandøren at IoT-enheten skal fungere sammen med ditt eksisterende system. Og glem aldri å stille krav om sikkerhet, råder han.
Magnus Steffensen har full forståelse for at mange synes det er forvirrende å orientere seg i dagens IoT-marked. Kvaliteten på enhetene er blandet og datasikkerheten har i flere tilfeller vært mangelfull, noe uvedkommende har utnyttet for å bane seg tilgang til virksomhetens interne datanettverk. I tillegg er det lett å trå feil rundt selve utnyttelsen av sensorene. Hele poenget er jo å øke produktiviteten.
Fra idé til gjennomtenkt
Steffensen har en oppfatning av at mange i dag ikke tenker ferdig tanken fra idé til virkelighet. For å automatisere ressursstyringen, må du på forhånd legge inn regler for hvilke hendelser som skal gi hvilke aksjoner.
– Lag deg gjerne en brukerhistore, en oversikt over hvem, hva og hvorfor. Definér det jeg kaller edge cases, altså hva som skal få lov til å påvirke automatikken.
– Start med «fristelsen», altså dine første ideer om hvorfor du skal ta i bruk sensorer. Du vil nok bli utsatt for mange fristelser, men ikke alle er nødvendige. Så still kritiske spørsmål underveis i hele prosessen.
Den mest typiske ideen er at renholdsleder ønsker en sensor på en dør, som skal telle antall ganger døren åpnes. Det kan generere en melding om at nå er det behov for å rengjøre, og så kan renholderen kvittere ut jobben når den er gjort. Dersom et rom likevel ikke blir vasket i dag, skal det automatisk generere et avvik.
Ta med de ansatte
– Sondér terrenget for å finne ut hva dine ansatte tenker. Er de motiverte og har mange gode innspill? Frykter de nedskjæringer, roboter som overtar jobben eller utidig overvåkning? Hvis renholderne ikke har lyst til å ta i bruk et sensorbasert system, bør du nok glemme det, sier han ærlig.
Han minner også om at systemet ikke bare skal fungere her og nå. Hvordan er det på vår arbeidsplass om én måned, eller to eller fem? Blir det endringer blant de ansatte, andre kunder, endrede lokaler eller annet?
– Når tiden er kommet for å utvikle / implementere, må renholdere involveres i testing. Sørg for å ha en opplæring til dine ansatte. Husk lovlighet, personvern og sikkerhet. Hele tiden skal vi kritisk tenke gjennom at alt vi gjør, skal ha en nytteverdi.
God tanke – feil anvendelse
Magnus Steffensen tillater seg å filosofere rundt tilbakemeldingsknapper. Både i enkelte toalettrom og etter sikkerhetssjekken på flyplasser har kunden mulighet for å gradere hvor fornøyd hun/han var med tjenesten, ved å trykke alt fra grønn smilemunn til rød surmunn.
– Tanken er god. Trykker kunden på «surmunn», kan renholderen oppsøke toalettet når det er behov for det. Men av 100 personer som faktisk er brukbart fornøyd, er det kanskje bare én som gidder å trykke på «smilemunn». Så hva er overhodet vitsen med en smilemunnsknapp?
– Og hva skjer hvis den som eier systemet bruker det til å måle om renholderne gjør en god jobb? Da vil det jo se ut som om renholderne yter en forferdelig dårlig tjeneste. Hvis eieren nå går et skritt videre og lar den innsamlede historikken telle neste gang han skal vurdere pristilbud fra ulike rengjøringsbyråer, kan det bli helt galt.
Så er du i startgropa for å vurdere sensorer, la smilemunnen bli en påminnelse om viktigheten av å tenke gjennom reelle behov.
FORFATTER – TROND ERIK HILLESTAD